fire bilder fra Norge på 1800-tallet
Dette bildet er fra riksforsamlingen på Eidsvoll i
1814. Det er malt av Oscar Wergeland i 1885. Her ble de enige om Norges nye
grunnlov. Danmark prøvde å tvinge Norge i union med Sverige, og Norges
selvstendighet ble hardt presset. Siden ingen av landene ville ha krig ble
begge enige om å finne akseptable løsninger. Norge oppnådde til slutt
selvstendighet i en union der begge landene skulle være likeverdige. Siden Norge
ble et selvstendig land laget riksforsamlingen en ny grunnlov. Og på bildet ser
vi Christian Magnus Falsen lese opp grunnlovsforslaget. Med denne nye
grunnloven fikk flere folk stemmerett, oppbygging av nasjon vår og nasjonalromantikken.
Mannen på bildet er prins Kristian Fredrik. Han var
med på riksforsamlingen på Eidsvoll og ble konge for Norge. Jeg valgte dette
bildet for han hadde en avgjørende rolle i det norske opprøret i 1814, som
gjorde at vi ble et eget land. Han hadde arverett til den danske kronen og ville
bli konge for Norge også. Når den danske kongen falt ville han kunne samle de
to landene under en konge, altså han selv. Men for å få nordmennene med seg
måtte han godta at det ikke var eneveldet lenger og at han ikke hadde arverett
til den norske kronen. Kongen i Norge skulle velges etter prinsippet om
folkesuverenitet og prins Kristian bestemte at det skulle velges representanter
til en riksforsamling som skulle lage ny grunnlov og velge konge. 17. mai i
1814 ble Prins Kristian Fredrik enstemmig valgt til konge.
Bildet heter «Brudeferd i Hardanger»
og ble malt av Adolph Tidemand. I dette bildet er det mange nasjonalromantiske
symboler. Nasjonalromantikken kom igjennom i Norge i 1840-årene. Da mente de at
bygdekulturen og bondens norske trekk gjenspeilet norsk historie. Interessen
for norsk folkediktning, eventyr og sagn, folkeviser og kunst økte voldsomt.
Mange bilder var for eksempel av mennesker med bunad på, dette var for å skape
et inntrykk av en rik og levende bygdekultur. Mange av handlingene i bilder,
sanger og eventyr var hentet fra middelalderen og vikingtiden. Nasjonalromantikerne
skildret ikke de norske bygdene på en realistisk måte, de ville skape et
positivt bilde av Norge for overklassen. Senere ble denne kulturen
allemannseie, ikke bare for overklassen.
«politiserende bønder» er malt av Adolph Tidemand i
1847. Etter den nye grunnloven som kom i 1814 fikk mange bønder stemmerett. Når
bøndene fikk stemmerett var det ikke mange som brukte den, men i 1830 begynte
det å øke. I 1832 ble det for første gang drevet åpen politisk agitasjon på
stortingsvalget i Norge. Politisk beviste bønder anbefalte velgerne å stemme
inn bønder på stortinget. Etter bøndene ble mer valginteressert økte antallet
representanter fra bondestanden. Mange av embetsmennene var bekymret for at så
mange brukte stemmeretten sin, men dette var noe de hadde lagt opp til selv når
de var med på å vedta stemmerettsreglene i 1814.
Innlegget er veldig ryddig, og det ser veldig fint ut at du har linket til bildene under, men med annen tekst enn selve nettadressen. Innholdet er relevant.
SvarSlett